Å våge å skinne

Fear.JPG

Hva er det egentlig vi frykter mest? Det er et stort spørsmål. Jeg spør fordi jeg, både som menneske og i min jobb som coach møter mennesker med ulike frykter. Jeg tror de fleste av oss har frykter innabords - som hindrer oss i å leve det livet vi egentlig dypest inne ønsker oss. Det kan være frykt for høyder, frykt for edderkopper, frykt for hva andre måtte mene om en selv, eller frykt for økonomiske utfordringer. Det er frykt for å sette seg mål - frykt for ikke nå målet, frykt for å ha ambisjoner. Frykt for at livet er over etter fylte førti. Frykt for å syns! Og ikke minst frykt for kjærligheten! Og ganske mange er redd for hva som kan komme ut når de begynner å åpne sitt hjerte og sin sjel for å finne svarene på det som hindrer og plager dem i livet. De frykter at det er et mørke der inne som de ikke kjenner.

Janteloven og frykten for hva andre sier om oss holder oss tilbake og gjør at vi ikke våger å drømme våre drømmer og sette våre mål. Anne Lise Preuss synger - “Jeg var så redd for å mislykkes før.” Frykten for å mislykkes gjør at vi skrur ned lysstyrken, holder tilbake og ikke våger å leve fullt og helt! Når vi selv frigjør oss fra frykten og våger skinne så bidrar det til å frigjøre våre nære og kjære slik at de også kan skinne!

I sin tiltredelsestale siterte Nelson Mandela fra denne nydelig bønnen skrevet av Marianne Williamson.

Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet.
Vår dypeste frykt er at vi er kraftfulle uten grenser.
Det er vårt indre lys,
ikke mørket som skremmer oss mest.

Vi spør oss selv,
”hvem er jeg som våger å tro at jeg er genial, praktfull og fantastisk?”
Jeg spør: Hvem er du som ikke tør være alt dette?
Du er et barn av Gud.
Å gjøre seg selv liten gjør ikke verden bedre.
Det er ingen klokskap i å gjøre seg selv liten,
for at de andre ikke skal føle seg usikre i ditt nærvær.

Vi er født for å bekrefte den Guds storhet som er i oss.
Den er ikke bare i noen av oss,
den finnes i oss alle.
Når vi lar vårt indre lys skinne,
tillater vi ubevisst andre mennesker å gjøre det samme.
Når vi frigjør oss fra vår egen frykt,
vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre.

~ Marianne Williamson ~

Sjef i eget liv

IMG_0823.JPG

Hvis ikke DU er sjefen i livet ditt, hvem er det da?

Jeg har nettopp vært så heldig å få delta på et seminar med blant annet Ingvar Wilhelmsen. Han er lege, med hypokondri og psykiatri som spesialfelt, og han driver Hypokonderklinikken i Bergen. Han har også skrevet fem bøker. Wilhelmsen er fantastisk god på å utfordre våre holdninger til livet, og det snakket han om på dette seminaret i forrige uke.

Det er svært interessant at mennesker som opplever store utfordringer i livet takler de svært ulikt. Noen ser ut til å ta i mot de utfordringene de møter med stoisk ro, mens andre bruker alt for mye energi for å bekymre seg over mer tenkte problemstillinger. Altså slike som ikke enda har oppstått, eller fantasibilder om hva som kan skje i framtiden. Det kan for eksempel handle om helseangst, frykt for å fly eller andre typer angst.

Så hvordan er det mulig å endre tankemønster?

Wilhelmsen sier at vi verken kan stole på tankene våre eller følelsene våre. Holdningene våre er filteret mellom følelser og virkeligheten. Så det gjelder å velge holdninger som er nyttige for oss. Hvis jeg vet hvor jeg vil, hvilke mål jeg har i livet mitt, så er det enklere å velge holdninger som støtter disse målene, enn om jeg ikke har definert retning for livet. Så dersom jeg ønsker å bli en røykfri person så er det helt nødvendig å sjekke hvilke holdninger jeg har. Hvilke holdninger støtter dette målet? Hvilke holdninger har de som er røykfrie rundt meg? Det gjelder å bestemme meg - og så oppføre meg som jeg mener det!

Uansett hvilke utfordringer livet bringer så er det ingen annen utvei enn å forsøke å takle dem så godt som mulig. Wilhelmsen anbefaler å ta gledene systematisk på forskudd, og å bruke livet til å leve, ikke til å ikke dø. De aller fleste bekymringer blir det som kjent ikke noe av.

Så nå leser jeg hans bøker på sengekanten og blir litt klokere for hvert kapittel. Å ta ansvar for eget liv kan være arbeidsomt, men på den annen side - hvis ikke jeg er sjef i mitt liv - hvem er det da?