Søndagstanker om å være

/

Det er søndag, det er sol og det er grønne plener, gule vaiende kornåkre, det er fem trippende høner og en hane, som kakler og leter etter feite meitemarker i jorda. Det er hvite sensommerskyer som farer i varierende hastighet over himmelblå himmel (for et nydelig, beskrivende ord, himmelblå!), og det er tusenvis av hvite sommerfugler som flyr og flyr, som bare ER, de bekymrer seg ikke over endeløse todo-lister og den ikke-gjøre-noe-skammen som kravler i mitt indre, her jeg sitter på terrassen i sola, med tarotkort og skrivebok. Alt rundt meg i naturen ER. Det er bare jeg som kobler dette VÆRE til en forventning og krav om å GJØRE. Først, i det minste.

Kanskje det er en av våre forbannelser, eller betaling muligens, vi såkalte moderne mennesker – for å ha fått tilgang til tenkehjernen? Den gangen for utrolig mange år siden, eller ikke såå lenge siden heller, om vi løfter blikket enda et hakk, da hjernen ble utvidet med hjernebark og muligheten til å tenke? Eller faktisk så må vi tenke, det er nesten ikke mulig å ikke tenke. Jeg vet ikke hvordan du har det, men i tenkehjernen min sitter det en sterk overbevisning om at for å ha fortjent å være, så må jeg gjøre. Først. Og det innebærer en evig og forbannet pakt mellom meg og mine to-do-lister. En tom og utstreket todo-liste er det samme som og en forutsetning for Lykke, og derved uoppnåelig, det vet alle som er avhengig av todo-lister…

En kunde jeg hadde slet med å få tingene gjort og målene nådd, og sa mange ganger til meg: “Bare gi meg en oppskrift, en måte å få todo-lista gjennomført på, for da når jeg målene og blir lykkelig! En metode som gjør at jeg ikke bruker tida på intetsigende videoer på sosiale medier og netflix!”. Jeg forsto hans ønske og tanke, men vet av egen erfaring at det er ikke så enkelt. Hadde det vært så enkelt, så hadde ikke skjermtid vært et begrep og prokrastinering et problem.

Så hva kan jeg gjøre for å bekjempe mine indre demoner? Jeg trekker kort. Jeg stiller det vanlige spørsmålet – hvordan skal jeg komme fra diffuse ønsker og mål for framtida til å få det gjort, få Resultat?

Tarot-kortstokken gir alltid – ikke svaret – men nyttige påminnelser og nye spørsmål for refleksjon. Jeg trekker Stjernen. Det vakreste kortet i bunken. Kortet for helbredelse, for tålmodighet. For at ting tar den tiden det tar. Å ja, for et vakkert kort! Å nei – det var ikke det jeg ønsket – jeg ville jo ha handling, Resultat! Men Stjernen minner meg om at Resultat ikke er målet. Veien er målet. Å være gir pause, helbredelse fra et par dager med migrene, og også – siden det jo tross alt er søndag og litt enklere å gi slipp på lista – en mulighet til å dykke litt dypere. Reflektere over hva jeg ønsker å formidle – akkurat nå, akkurat i dag. Uten baktanker, uten vikarierende behov for å få til et Resultat, nå et mål. Fokuset på resultat ligger i meg, og stenger ofte for det å være.

Ok, jeg tar den. Lener meg tilbake i solen, kjenner på hvordan det er å være meg akkurat nå. Tar inn omgivelsene med alle fem sanser! Lukt av sensommer og en snart moden kornåker. Lyden av vinden og knirket fra parasollen. Den søte, deilige smaken av det aller siste, uperfekt-perfekte bringebæret, det kiler i munnen. Følelsene, en blanding av alle slags følelser. Glede, lykke, sorg, savn, undring, tørst, svett og varm, og plutselig – et behov for å skrive dette ned. Så sånn ble det. Du verden hvor varm en pc blir i sola. Men jeg skriver, ordene triller ut på skjermen og jeg er lykkelig og jeg ER! God søndag!


Godt samarbeid på tvers av avdelinger

/

Det var ikke mulig å overse lenger. Daglig leder måtte innrømme for seg selv at ledergruppa var splittet og det gode samarbeidet de hadde hatt i mange år var som blåst bort. Styret hadde satt hardt mot hardt, de tjente ikke nok penger. Dårlige tider førte til at avdelingene jobbet mot hverandre i stedet for å samarbeide om bedre resultater.

Leveringstida hadde i løpet av våren faktisk økt med fire uker, og kundene var misfornøyde. Daglig leder sukket dypt - hva skulle hun gjøre for å løse opp i dette?

Når vi snakker om godt samarbeid på tvers, handler det både om ledelsesdisipliner som økonomi, markedsføring, sykefraværsoppfølging, krisekommunikasjon og så videre, og - kanskje oftere - om samarbeid mellom avdelinger, enten det er geografisk fordelte, eller faglige ulike avdelinger.

Felles for både store og små organisasjoner er at det er knapphet med ressurser og dermed ofte en kamp mellom ulike avdelinger når det gjelder fokus og innsats. Det er viktig at de ulike avdelingene jobber etter felles mål slik at vi unngår silotankegang og intern motarbeiding. Dette kan ofte være lettere sagt enn gjort.

Hva kjennetegner en bedrift med god samhandling på tvers av avdelinger?

  • God kommunikasjon seg imellom

  • Godt samarbeid

  • Koordinerte og fleksible

  • Skaper dynamikk som driver bedriften framover og som dermed bidrar til å nå bedriftens mål og visjon

I arbeidet med å forbedre organisasjonens resiliens er det viktig å være klar over at enhver arbeidstaker, uansett om han eller hun jobber i den ene eller andre avdelingen, selv også vil ha ulike utfordringer. Det kan være press nedenfra, press ovenfra, en uhensiktsmessig organisasjonskultur, ulike målsettinger og varierende indre motivasjon.

En måte å ta tak i og forbedre samhandlingen mellom de ulike avdelinger er å kartlegge deres problemer og interesser, og i fellesskap se på hvordan det er mulig å finne synergier og ta ut et potensiale ved å samarbeide om løsningene. Hvor kan vi finne fellesskap, felles interesser og målsettinger? Hvordan kan vi bidra til at vi sammen lykkes bedre?

Samhandling mellom avdelinger er en av 9 viktige faktorer for organisatorisk resiliens. En oversikt over disse ni faktorene finner du her. Det er gjort mye forskning på hva som ligger til grunn for en organisasjons resiliens, altså dens evne til å møte endrede rammebetingelser på en god måte. Forskningen er samlet i en ISO-standard for resiliente organisasjoner.

Vi som jobber i Fossekall AS kan hjelpe din organisasjon med å analysere i hvilken grad den er resilient, og hvilke faktorer som trenger forbedring for å øke resiliensen, Det vil gi organisasjonen bedre muligheter til å klare seg godt i en verden der vi vet at rammebetingelsene endres raskere og raskere.

Myndiggjørende lederskap

/

Det er skrevet bibliotek fulle med ledelseslitteratur. Vi finner antagelig like mange teorier som det er ledere. Denne bloggposten er på ingen måte et forsøk på å bidra i de hyllene, jeg skriver fra et resiliens-perspektiv. Når målet er å bygge en mer resilient og endringsdyktig bedrift, hvordan har lederskapet betydning for at bedriften bedre kan tåle utfordringene?

«Leaders are the ones who have the courage to go first and open the path for others.»
Simon Synek

Alle organisasjoner og bedrifter trenger dyktige ledere. Når ledelsen drukner i daglige arbeidsoppgaver og glemmer at det er viktig å bygge sine medarbeidere gode, og at det er ledelsens ansvar, så er det fare på ferde. En daglig leder kan også bli syk eller på andre måter bli nødt til å gå midlertidig eller permanent fra roret, og da er det helt nødvendig at det står andre med kompetanse klar til å ta over ledelsen.

Det er ikke alltid så lett å være leder! Lederen står alltid i lyset, ansatte har ofte høye forventninger til lederen, og negative faktorer har lett for å veie tyngre enn positive. Det er derfor viktig å vite at det ikke er nødvendig å bli likt av alle, men vi må ha tillit.

En ledelse som er bygget på integritet, effektivitet og tillit vil la medarbeiderne utvikle seg til å bli en vesentlig faktor for bedriftens suksess. Ledelsens ansvar er å sørge for tydelig retning, og gi medarbeiderne mulighet til å vokse, blomstre og til å ta ansvar.

Myndiggjørende lederskap handler om å:

  • Se og håndtere at medarbeidere håndterer stress ulikt.

  • Være et forbilde når det gjelder å leve etter bedriftens verdier.

  • Ta avgjørelser som er forståelige.

  • Sette de ansatte i stand til selv å ta avgjørelser, selv om det ofte er raskere å gjøre det selv.

  • Vise tillit til de ansattes kompetanse og ferdigheter.

  • Gi de ansatte rom og mulighet til å prøve ut nye ideer.

Det er også viktig å lete etter de personene som har potensiale til å lede. Hvem i din organisasjon kan ta mer ansvar? Hvilken strategi skal bedriften bruke for å ta vare på og utvikle nye lederemner?

Å ta kundens perspektiv er ofte nyttig når man skal evaluere bedriftens lederferdigheter. Det er de som jobber i førstelinjetjenesten som har den daglige kontakten med kundene. Et eksempel fra en restaurant synliggjør hvor viktig det er å ha et myndiggjørende lederskap. Å snu en kunde fra misfornøyd til fornøyd er mulig, og viktig. Det er som kjent de kundene som til enhver tid er i restauranten som sørger for inntektene.

Dette er kun mulig dersom servitøren vet hva han kan gjøre, og hvilke avgjørelser han har myndighet til å ta i de situasjonene som oppstår. De ansatte må settes i stand til selv å ta gode og riktige avgjørelser, de må få rom til å prøve ut og feile, og de må oppleve at de har tillit og tillatelse til å ta avgjørelser selv om det på kort sikt er en kostnad for bedriften.

Det kan koste litt å blidgjøre en misfornøyd gjest, men betydningen for omdømmet vil ofte være større.

Myndiggjørende lederskap er en av 9 viktige faktorer for organisatorisk resiliens. En oversikt over disse ni faktorene finner du her. Det er gjort mye forskning på hva som ligger til grunn for en organisasjons resiliens, altså dens evne til å møte endrede rammebetingelser på en god måte. Forskningen er samlet i en ISO-standard for resiliente organisasjoner.

Vi som jobber i Fossekall AS kan hjelpe din organisasjon med å analysere i hvilken grad den er resilient, og hvilke faktorer som trenger forbedring for å øke resiliensen, Det vil gi organisasjonen bedre muligheter til å klare seg godt i en verden der vi vet at rammebetingelsene endres raskere og raskere.

Delt kunnskap - en nøkkelfaktor for suksess!

/

Administrerende direktør Jenny Isaksen åpnet døra på jobben etter tre ukers deilig sommerferie på hytta inne på Sognefjellet. Hun hadde for en gangs skyld koblet helt av, lagt pc-n hjemme og hadde fått ladet batteriene opp. Eller - det var i hvert fall sånn hun hadde tenkt det skulle bli. Men tre uker på ei hytte langt inne på fjellet uten internett, med familiens tre barn, en hund og en mann som hadde begynt å gå henne på nervene, hadde ikke blitt den ferien hun hadde forestilt seg, og attpåtil hadde det regnet minst halvparten av tiden. Så nå så hun faktisk fram til å lande på kontoret med en kopp kaffe og få være litt i fred.

Men i det hun åpnet døra til kontorfløyen kom både økonomidirektør og kundesenteransvarlig løpende mot henne, og snakket i munnen på hverandre. Det var visst den ene krisen etter den andre. IT-rådgiveren hadde levert inn oppsigelsen sin midt i ferien, og det med øyeblikkelig virkning. Gått på dagen rett og slett! Og siden ingen andre egentlig visste noe om hvordan systemene virket, så var bedriftens IT-system i ferd med å knele. Ikke fikk de håndtert kundehenvendelser, nettsida hadde ikke blitt oppdatert, og det verste var at regnskapssystemet nektet å samarbeide med banken, så lønnsmedarbeideren fikk ikke godkjent lønn for august.

Krisestemningen var fullkommen! Velkommen tilbake fra ferie!

Er vi dyktige nok til å dele kompetansen hver og en medarbeider sitter med, eller står vi i fare for å miste opparbeidet og viktig kompetanse når medarbeidere slutter? Både taus og eksplisitt kunnskap er nødvendig å dele slik at vi utvikler best mulig produkter og tjenester. Hvordan samles kunnskap inn og hva kan vi gjøre for å dele på det vi kan?

Hva skjer i din bedrift dersom nøkkelmedarbeidere av en eller annen grunn forsvinner fra bedriften? Det vil alltid være en risiko for at medarbeidere slutter. Den tiden er forbi da medarbeidere ble hos samme arbeidsgiver i 50 år. Det er heller ikke ønskelig, noe turnover er bra for å få til en kultur som tåler endring og forbedring. Ansatte kan også bli syke, eller av andre grunner raskt forsvinne fra bedriften.

Derfor er det viktig å utvikle arbeidsformer som på en god måte sørger for at både faktisk og erfaringsbasert kunnskap er tilgjengelig og anerkjent som en verdifull ressurs, og at    informasjon deles effektivt og målrettet

Kunnskap er også en grunnleggende forutsetning for innovasjon, det vil si at organisasjonen skaper en kultur der medarbeiderne er opptatt av å finne den beste måten å utføre oppgavene på.

Det er altså tre viktige elementer for kunnskapsdeling:
1.      Kultur: Hvordan deler vi kunnskap her hos oss?
2.      Prosesser: Har vi gode systemer som skaper rom for kunnskapsdeling og som sørger for at kunnskap medarbeiderne sitter på blir sikret og delt?
3.      Infrastruktur: Hvordan benytter vi teknologi og annen infrastruktur som fremmer kunnskapsdeling?

 Ta en innsjekk - dersom din viktigste medarbeider slutter på dagen - hvordan vil det påvirke bedriften? Hvilken kunnskap sitter i hodet på de enkelte medarbeiderne, og som det vil kreve mye tid og arbeid for å frambringe og gjenskape?

Kunnskapsdeling er en av 9 viktige faktorer for organisatorisk resiliens. En oversikt over disse ni faktorene finner du her. Det er gjort mye forskning på hva som ligger til grunn for en organisasjons resiliens, altså dens evne til å møte endrede rammebetingelser på en god måte. Forskningen er samlet i en ISO-standard for resiliente organisasjoner.

Vi som jobber i Fossekall AS kan hjelpe din organisasjon med å analysere i hvilken grad den er resilient, og hvilke faktorer som trenger forbedring for å øke resiliensen, Det vil gi organisasjonen bedre muligheter til å klare seg godt i en verden der vi vet at rammebetingelsene endres raskere og raskere.  

Om barn og dagsoving

/

Finnes det noe nydeligere enn et barn som sover sin deiligste søvn?

Søvn og soving på dagtid er et stadig tilbakevendende tema – og et område mange foreldre synes er vanskelig. Barn er også veldig ulike, og det er ikke mulig å finne et svar som passer for alle. Her må foreldre og barnehage sammen finne gode løsninger for barnet. Jeg har ikke tenkt å påta meg å skrive helhetlig om søvn i denne bloggposten, det er det skrevet bøker om. Men noen tanker sett fra vår side i barnehagen kan jeg bidra med.

Søvn er viktig. Det kan ikke understrekes nok. Hedvig Montgomery skriver i sin bok «Barnehageårene»: «Barna er i vekst og utvikling, noe som gjør søvnen ekstra viktig. Søvn er oppladning, det er tid for hjernen til å jobbe med å skape nye forbindelser. Rutiner og nok søvn er noe av det vesentligste vi voksne bidrar med.» «Søvn på dagtid er en viktig ventil for to-treåringer, fordi det er så mye som er nytt, så mange ord, mennesker og uvante settinger.» Dette vet vi alle sammen. Og når vi opplever at søvnen ikke fungerer så bra vi skulle ønske for barnet, så er det vår jobb som foreldre og barnehagepersonale å se hva vi kan gjøre med det.

På et visst stadium i barns oppvekst – ofte mellom to og fire år, så endres søvnmønsteret til barn slik at foreldrene ønsker å kutte ned på dagsoving. Det kan være at barnet ikke finner roen på kvelden til vanlig leggetid, eller at det våkner opp igjen etter at det har sovnet. Noen barn våkner også veldig tidlig på morgenen. Barn som våkner og er lysvåken midt på natta er stort sett overtrøtte, og trenger mer søvn på dagtid. «Og det er ikke så lett å vite hva som er problemet når både barn som ikke trenger søvn, og barn som er overtrøtte, reagerer med å bli vanskelige å legge.», skriver Hedvig Montgomery.

Jeg tenker det er tre vesentlige spørsmål å ta hensyn til når vi begynner å nærme oss den tida barnet skal slutte med å sove på dagtid.

For det første, hvordan har barnet det i hverdagen sin? Er det våkent og opplagt hele tida det er i barnehagen så kan det gå greit å kutte ned på dagsoving. Viser barnet derimot tydelig tegn på å være uopplagt og trøtt i barnehagen, kanskje sovner ved ettermiddagsmåltidet, i bilen hjem eller ved middagsbordet så bør man absolutt la det få en god hvil i barnehagen.

For det andre, kanskje er det noe med leggetida som ikke stemmer helt for barnet lenger. Det kan være at barnet i en periode må legges litt seinere, eller det kan det være at det må legges litt før. Det er slitsomt med barn som er vanskelige å legge, men den mest effektive løsningen er å legge dem i tide. Og å sørge for at de har spist ordentlig, at dere har et legge-rutiner som kjennes godt, som gjør det til en fin ting å synke inn i søvn og drømmer.

For det tredje, så kan det være andre ting i barnets hverdag som er i endring, eller som bør endres. Hvordan har barnet og familien det? Kanskje har barnet nettopp fått eget rom, eller kanskje kan det hjelpe å få eget rom. Har barnet nettopp fått stor seng så kan det ta tid å roe seg i den, eller kanskje bør man nettopp gå over fra sprinkelseng til vanlig seng. Det skjedde hos oss, der eldste barnet ikke klarte å roe seg i sprinkelsenga, og fikk mye bedre søvn av å få komme over i stor seng uten høye karmer. Mange barn sliter med å roe seg ned om kvelden når et nytt barn, eller nye voksne, kommer inn i familien. Eller det kan være andre endringer som påvirker barnet, og som heller bør sees på enn å kutte dagsoving.  Barn er særdeles flinke til å suge til seg stemninger. Et barn i to-tre års alderen kan ikke selv fortelle hva som plager det, og dermed må vi som er voksne snakke sammen og finne ut av hva som kan fungere for nettopp det barnet.

Det er også greit å vite at det kan være forskjell på hverdag og helg. Barn kan lettere kutte ut luren på dagtid i helgene og i ferier før de er klare for det i barnehagen. Grunnen er at det er mye roligere hjemme enn i barnehagen.

Vi i barnehagen er opptatt av at ditt barn får nok søvn, og vil derfor gjerne ta en prat om hva som kan gjøre hverdagen bedre. Vi vil komme med våre erfaringer på hvordan barnet fungerer i barnehagen, og er gjerne med på å diskutere når barnet skal slutte med dagsoving. Som en hovedregel anbefaler vi aldri å kutte dagsoving mens barnet går i småbarnsavdeling. Dersom foreldrene og vi likevel ser at det kan være fornuftig å begrense dagsoving, så kan det gjøres ved å for eksempel bli enige om at barnet ikke skal sove etter klokka to. Å redusere søvnen til å bare vare et kvarter eller 20 minutter er ikke heldig, siden vi faktisk bruker de første tjue minuttene på å komme inn i dyp søvn, og vi bør hvert fall sørge for at barnet får en halv time i den viktige dype søvnen.

Det er også slik at om barnet sover en times tid før ett-to på dagen så har det ingen betydning for om barnet sovner om kvelden. Kanskje kan en mulighet være å skyve leggetida fra sju til halv åtte-åtte i stedet?

En trøst – kanskje en mager trøst – er at barnet etter en tid klarer å regulere dette selv. Det kommer til å gå seg til. Så kommer nye gleder og nye utfordringer😊.

Kilde og inspirasjon: Hedvig Montgomerys bok Barnehageårene 2 – 6 år, egen erfaring, samt kronikker og innlegg om søvn blant annet på barnehage.no.  

Motvind eller vind i seilene?

/

Motvind eller vind i seilene?

Hvor er det mest å hente når det gjelder å bygge endringskraft og resiliens?
Ni faktorer avgjør om bedriften har vind i seilene eller stamper i motvind.

Daglig leder lente seg tilbake i stolen, la beina på pulten og hendene på magen. Den lokale hjørnesteinsbedriften hadde virkelig gode dager! Produktene de hadde utviklet rett etter oppstarten for tjue år siden var like populære, fastslo han for seg selv, tok beina ned fra pulten og fant fram den siste regnskapsrapporten.

Han rynket på nesen da han så tallene i rapporten, det var da ikke slik budsjettet var lagt? I det samme ringte telefonen, og produksjonslederen ropte inn i øret hans fra et bråkete produksjonslokale – du må komme og hjelpe oss, vi har flere syke i dag, og klarer ikke å få unna bestillingene! Det var ikke ofte han bidro «på gulvet», så han ble ganske overrasket da han så hvor uryddig det var i lokalene. Hvor hadde det blitt av HMS-fokuset?

Som i en film så han de siste månedene flimre forbi, og ante at det hadde glippet på både det ene og det andre mens han selv hadde vært plaget av en vond rygg. Han hadde jo stolt på at medarbeiderne klarte brasene i hans fravær, men kanskje sto det ikke så bra til som han trodde?

Hvilke faktorer er viktig for å bygge organisasjonens resiliens og endringskraft? Det er utarbeidet en ISO-standard som forteller oss hvilke ni faktorer som gjør organisasjoner mer og mindre resiliente. Disse faktorene er følgende:

1.      Levende visjon og mål
Punkt èn er at medarbeiderne er klar over og deler bedriftens visjon og mål. En vanlig feil er å tro at alle ansatte har denne innsikten, mens dette ofte ikke er tilfelle. Det er viktig for medarbeiderne å føle at de er en del av bedriften, deler bedriftens verdier og kan stå for målene bedriften styrer mot.

2.      Styrking av markedsrelasjoner
Skiftende tider gjør det nødvendig å ha kunnskap om, og oversikt over markedssituasjon, konkurrenter og kunder, og følge med på hvordan dette hele tiden er i endring.

3.      Bevisstgjørende lederskap
Organisasjoner og bedrifter trenger dyktige ledere som er bevisst sin rolle og sitt ansvar, også som rollemodell. Det er helt nødvendig for en bedrift å utvikle et bevisst lederskap.

4.      Bevisst bygging av kultur
Bedriften består av de menneskene som til enhver tid jobber der. Organisasjonskultur består av uskrevne normer og delte verdier, og framtidig overlevelse avhenger av om organisasjonen evner å bygge bedriftskulturen god.

5.      Delt kunnskap
Er vi dyktige på å dele på kompetansen hver og en sitter med, eller står vi i fare for å miste opparbeidet og viktig kompetanse dersom medarbeidere slutter? Både taus og eksplisitt kunnskap er nødvendig å dele slik at vi utvikler best mulig produkter og tjenester.

6.      Sikre ressurser
Å skaffe god oversikt over tilgjengelige ressurser er et åpenbart ansvar for en bedrift. Det handler om økonomiske ressurser, menneskelige ressurser, materielle og immaterielle ressurser. Stengte grenser og sviktende råvaretilgang kan felle en ellers robust bedrift.

7.      Samhandling på tvers av ledelsesdisipliner og avdelinger
Alle bedrifter har behov for ulike ledelsesdisipliner, som økonomi, markedsføring, produksjonsledelse, sykefraværsoppfølging og krisekommunikasjon. Det er viktig at de ulike avdelingene jobber etter felles mål slik at vi unngår silotankegang og intern kamp om ressursene.  

8.      Kontinuerlig forbedring
Det er nødvendig å ha gode rutiner for evalueringer og tilbakemeldinger, slik at bedriften kan fortsette å levere på det som kundene forventer.

9.      Proaktiv endring
En resilient organisasjon er i stand til å anerkjenne at endringer vil skje, og helst også være i stand til å se hvilken vei endringsvinden blåser allerede før den når oss.

Kartleggingen av organisatorisk resiliens krever sertifisering, og  kan gjennomføres hos Fossekall AS, som en av få bedrifter i Norge med denne sertifiseringen. Vi kan også bidra i utviklingsarbeidet for å styrke endringskraft og resiliens i din virksomhet, basert på funn og videre behov etter kartleggingen.

Målet er å bli en bedrift som, i stedet for å jobbe i motvind, evner å evaluere og gjøre endringer i tide slik at endringens vind blir vind i seilene!

Visjon og mål godt forankret i organisasjonen

/

I filmen Alice in Wonderland kommer Alice på et tidspunkt til et veiskille, og hun spør Katten om hvilken vei hun skal gå. Katten spør henne om hvor hun skal. Det vet ikke Alice. Og da svarer Katten – «Da har det heller ingen betydning hvilken vei du velger!».

Punkt nummer én for en resilient organisasjon med endringskraft er at medarbeiderne er klar over og deler bedriftens visjon og mål. Det er lett å tro at medarbeiderne har denne innsikten, men erfaring viser at det gjerne kan være motsatt. Ledelsen har heller ikke alltid tatt inn over seg hvor viktig det er for medarbeiderne å føle at de er en del av bedriften, deler bedriftens verdier og kan stå for målet bedriften har.

En god visjon bidrar til å skape indre bilder av framtida, noe som gir indre motivasjon og engasjement til menneskene i organisasjonen. Hvis retningen ikke er tydelig kommunisert, er det umulig å forvente at medarbeiderne skal gå i takt mot felles mål.

“Shoot for the moon. Even if you miss, you'll land among the stars.”

Dette ordtaket sier alt om hvor viktig det er å ha en god visjon. Selv når den ikke treffer helt, vil vi likevel være nærmere målet enn uten visjonen.

Forandring er det eneste konstante!

Det kan oppleves som en evig kamp å drive en bedrift under usikre rammebetingelser. Press og dårlige tider kan drive fram både akutt og nødvendig endring. En bedre og mer positiv form for endringsarbeid er å jobbe med organisasjonens visjon og mål i forkant.

Så hva er egentlig en visjon?

Visjonen gir medarbeiderne et konkret bilde av en felles ønsket framtid. En god visjon inneholder retning – sier noe om hvor vi vil. Den har gjerne en tidshorisont, den må være forståelig for medarbeiderne og bidra til engasjement og innsats.

Hos noen bedrifter egner visjonen seg også som slagord, et motto som kan fungere som en flaggbærer for bedriften, og som egner seg for visuell kommunikasjon. Det kan være like bra at visjon og slagord er to ulike formuleringer.

Målene til organisasjonen bør springe ut av visjonen. Det er en kunst å formulere SMARTe og gode mål, her er noen viktige sjekkpunkter:

S – er målene spesifikke og tydelig formulert, slik at man unngår misforståelser?

M – er målene målbare, slik at det er mulig å evaluere om målet er nådd?

A – er målene attraktive og motiverende for alle medarbeidere?

R – er målene realistiske og oppnåelige?

T – er målene tidfestet?

Som bedriftsledere har vi ofte mer enn nok med å håndtere løpende oppgaver. Likevel sier vi i Fossekall AS at det er viktig å sette av tid til videre utvikling, målarbeid og planlegging inn i framtida. Faktisk bør 30 % av tiden vår brukes på evaluering og langsiktig planlegging. 

Levende visjon og mål er en av 9 viktige faktorer for organisatorisk resiliens.

En oversikt over disse ni faktorene finner du her. Det er gjort mye forskning på hva som ligger til grunn for en organisasjons resiliens, altså dens evne til å møte endrede rammebetingelser på en god måte. Forskningen er samlet i en ISO-standard for resiliente organisasjoner.

Organisatorisk resiliens

Fossekall AS kan hjelpe deg med å kartlegge din organisasjons resiliens, og hvor det kan være lurt å sette inn tiltak.  Det vil gi organisasjonen bedre muligheter til å klare seg godt i en verden der vi vet at rammebetingelsene endres raskere og raskere.

Det sitter i veggene - eller kanskje heller i menneskene?

/

Organisasjonskulturen i bedriften - sitter den i veggene eller i menneskene?

Det blir ofte sagt at vi kan føle kulturen i en bedrift idet vi kommer inn døra, akkurat som kulturen er en del av bygningen. Alle som har opplevd at en ny person kommer inn i et arbeidsmiljø - og umiddelbart påvirker kulturen, vet at det ikke er sant. Organisasjonskulturen bestemmes av de menneskene som til enhver tid er i organisasjonen.

Så hvorfor er det så viktig å være klar over organisasjonskulturen i bedriften?

Ifølge Kotter og Heskett består en bedriftskultur av to faktorer, verdiene som de ansatte deler, og den adferden de viser.

  • Kulturen ligger til grunn for den ansattes adferd

  • Kulturen gir mening og motivasjon for daglig arbeid

  • Kulturen gir mulighet til å identifisere seg med jobben

Verdier

Det er derfor veldig viktig å være klar over at verdiene til bedriften må forankres hos samtlige ansatte. Alle som jobber i bedriften være kjent med verdiene, og ha et bevisst forhold til hva disse verdiene betyr for dem selv og for bedriften, både i tanke og handling. At ledelsen setter seg sammen for å finne noen gode verdier de tenker er bra for virksomheten, har ingen verdi hvis de ikke jobber fram betydningen og - ja - verdien av disse verdiene - med medarbeiderne sine.

Det er ikke behov for å skifte ut verdiene til stadighet, og det er en ganske stor prosess å jobbe med bedriftens verdier. Involvering, medvirkning og prosesser som ender i et sett viktige verdier er noe som tar tid, og det er også arbeidskrevende å implementere dem. Så det er ofte hensiktsmessig å bestemme seg for verdier som står seg over tid. Den virkelige innsatsen handler om å holde disse verdiene varme, ved å synliggjøre dem i dokumenter, som dekorasjon på vegger, og ikke minst informere nyansatte om hvilke verdier bedriften forventer at de ansatte respekterer.


Adferd

Den andre faktoren som bestemmer organisasjonskulturen er den adferden medarbeiderne faktisk viser. Her er det viktig å være observant. Hvilken adferd opplever medarbeiderne at det er forventet av dem? Adferdsnormer som deles og vises tydelig blant gruppens medlemmer, er lett å overføre til nye medarbeidere. Videreføringen skjer ved at de som oppfører seg i tråd med normen blir “premiert” og de som ikke gjør det blir “straffet”. Det vil si at medarbeidere raskt vil oppfatte, bevisst og ubevisst, hva som er akseptabel og forventet adferd på arbeidsplassen. Er det ledelsen som setter adferdsnormene, eller er det uformell ledelse som tar seg til rette?

Slik gjør vi det her…!

Eksempler på adferdsnormer i organisasjonen

Atmosfæren: Oppleves atmosfæren som god eller dårlig?
Rykter: Er det akseptert å bringe videre rykter, eller blir det satt spørsmålstegn ved slik adferd?
Klikker/grupperinger: Blir nykommere inkludert eller ekskludert?
Kunnskap: Blir kunnskap og erfaringer villig delt eller blir det holdt tilbake?
Feil: Blir feil ryddet under teppet og oversett, eller er det en kultur for å innrømme og rette opp feil?
Sykdom: Håndteres sykdom på en god måte, med tillit og uten å utnytte systemet?
Humor: Er det lov og blir det oppmuntret til humor og glede, eller blir det slått ned på?

Å jobbe med en god organisasjonskultur handler om å i fellesskap finne, dele og synliggjøre bedriftens felles verdier. Dette gjør vi gjennom å:

  • Legge merke til og anerkjenne når verdiene blir etterlevd i arbeidshverdagen.

  • Legge merke til og ta tak i uønsket adferd.

  • Definere ønsket adferd og tydelig kommunisere endring i forventet adferd.

  • Etablere nye adferdsnormer.

Organisasjonskultur er en av 9 viktige faktorer for organisatorisk resiliens. En oversikt over disse ni faktorene finner du her. Det er gjort mye forskning på hva som ligger til grunn for en organisasjons resiliens, altså dens evne til å møte endrede rammebetingelser på en god måte. Forskningen er samlet i en ISO-standard for resiliente organisasjoner.

Organisatorisk resiliens

Vi som jobber i Fossekall AS kan hjelpe din organisasjon med å analysere i hvilken grad den er resilient, og hvilke faktorer som trenger forbedring for å øke resiliensen, Det vil gi organisasjonen bedre muligheter til å klare seg godt i en verden der vi vet at rammebetingelsene endres raskere og raskere.


Det er mange kriterier som definerer en resilient organisasjon. ISO 22316 - "Security and resilience - Organizational resilience - Principles and attributes" ble utviklet og publisert i 2017. Med bakgrunn i denne ISO-standarden har persolog® utviklet en analyse som måler organisasjonens resiliens.

Hva er din superkraft?

/

Den superkraften som har brakt deg dit du er i livet! Den superkraften som har hjulpet deg i motgang. Som du henter styrke fra når du trenger det.  

Noen ganger er superkraften lett å ta fram, og utfordringene takles lett og ledig. 

Andre ganger er superkraften mindre super, den kan være virke utslitt og nesten oppbrukt. Superkraftkappa har kanskje blitt falmet og for liten.  

Noen ganger er superkraften gjemt. Under lag på lag med begrensninger og motgang ligger den, kanskje gjemt, men ikke glemt og som Fugl Fønix dukker den opp når du mest trenger den! 

Hvorfor er det akkurat denne du definerer som din superkraft?

Hvilket behov ligger bak akkurat ditt valg av superkraft?

Hva ville endres i ditt liv dersom du ikke hadde hatt denne superkraften?

Vi trenger alle vår egen superkraft! Å reflektere over hva som er nettopp din superkraft gjør at du kan benytte den mer bevisst. 

Så - hva er din superkraft?

Når katten er borte, danser musene på bordet?

/

- Jeg forsøkte å gi mannen og sønnen min de viktige beskjedene om hva de måtte huske på mens jeg er borte, og de fulgte ikke med engang!

Venninnen min sukker oppgitt mens hun rister på hodet. 

- Hva gjorde du med det? spør jeg medfølende.

- Jeg sendte dem beskjedene på SMS i stedet. Og så ringte jeg for sikkerhets skyld for å be dem sjekke meldinga de hadde fått. Og i går kveld ringte jeg på FaceTime for å forsikre meg om de hadde husket å gi hunden mat og pakke gymtøy og gjøre lekser, og så måtte jeg minne dem på fotballtreninga i dag. 

- Hadde hunden overlevd, spør jeg med glimt i øyet.

Hun ler litt beskjemmet og himler med øynene.

- Ja, de har jo vært alene hjemme før, så jeg vet jo at de egentlig klarer seg.

***

Jeg snakker med en del kvinner som har et fast kontrollregime når de skal reise bort. Når mor skal av gårde er det lagt fram klær til alle, måltidene står linet opp i kjøleskapet, avtalene er booket, listene hengt opp og mann og barn har fått mange og lange beskjeder om treninger, hundelufting og blomstervanning. 

Det dobbeltsjekkes og trippelsjekkes og legges til rette for at … ja for hva egentlig?

Dersom du syns dette høres kjent ut, så er du ikke alene om det. Hva ligger egentlig bak dette behovet for kontroll og oversikt? 

Det ligger alltid en god hensikt bak. En god hensikt om at de som er igjen hjemme skal ha det greit mens mor er borte. En opplevelse av at det ligger til stillingsbeskrivelsen til morsrollen at vi skal fylle behovene vi tror familien vår har. Men så er det ikke sikkert at det er lurt på sikt.

I tillegg er det utrolig slitsomt å hele tida sørge for at ting går på skinner, alltid! Er det ikke?

Så hva bunner det egentlig i? Behov for å være en viktig og nødvendig brikke i familien? Frykt for at uten mors tilstedeværelse går det galt? Liten tiltro til at familiemedlemmer klarer seg selv? Dårlige erfaringer? Dårlig samvittighet? Snillhet? Eller misforstått snillhet…?

Ved å ikke la familiemedlemmer, enten det gjelder mann eller barn, få øve på å ta ansvar for seg selv nå, fratas de muligheten til å klare seg selv i framtida. Et vennlig, lite spark på skinneleggen der altså! Godt ment!

***

Jeg kjenner meg igjen, jeg har vært der mens barna var små. Men så fikk jeg barn som krevde selvstendighet, og jeg måtte slippe kontroll over matbokser, gymtøy og tidspunkt for trening. Det ble for mye for meg å holde oversikt over, og de fikk øve opp sin selvstendighet, fikk feile og mestre, og fikset det etter hvert helt uten at jeg trengte å gripe inn og overstyre. Noen glemmekryss måtte både læreren og jeg tåle;).

***

Hvis du kjenner deg igjen i denne historien, kan det være nyttig å spole filmen fram, la oss si fem eller ti år. Når tenker du at din familie er i stand til å klare seg uten deg? Ønsker du at de skal klare seg selv?

Hva skal til for at du skal slippe kontrollen? Hvordan kan barna øve selvstendighet?

Hva kan det gi deg av positive muligheter? 

Færre bekymringer? Mindre arbeid? Mer frihet? Rom for å tenke nye tanker? Stolthet over barn som klarer seg selv?

PS! Ikke misforstå meg dit at jeg ikke syns du skal hjelpe barna dine. Det mener jeg ikke. Men som en venn av meg sa, det er jo forskjell på om barna ber om hjelp, eller om mor rykker inn og både overstyrer og fjernstyrer. 

 

100 % ansvar for egen situasjon?

/

Dette utsagnet er litt heftig kjenner jeg...og det gir grunnlag for tanker.

Hva innebærer det egentlig å ta 100 % ansvar for min egen situasjon? 

Når livet går sånn noenlunde på skinner og mine største bekymringer er av typen I-landsproblemer, så er dette for meg en påminnelse om at - hallo, det er selvfølgelig jeg som må selv ta ansvar for den situasjonen jeg er i til enhver tid.

 Som for eksempel da jeg hadde leid en airbnb-leilighet og vært så uheldig (og usmart) å søle kulepennblekk i sofaen! Altså er det mulig!!? Jeg befant meg i et dilemma - skulle jeg snu puta og late som ingenting, eller skulle jeg sende melding til utleier og innrømme min tabbe?

 

 Men hva når livet virkelig slår krøll på seg og gir deg en skikkelig kilevink? Ektefellen vil gå fra deg, du eller noen i familien blir alvorlig syk, du får problemer på jobben, eller kanskje det skjer en bilulykke. Det er ikke så lett å ta ansvar for en situasjon man ikke føler seg ansvarlig for. Noen andre, kanskje den som har skylda for det som har skjedd, må ta ansvar. Hvert fall mye av ansvaret!

 Jeg vet ikke hva du tenker om dette, men for meg så gir det meg en påminnelse om at når jeg møter utfordringer så trenger jeg å være mest mulig ressurssterk. Når jeg velger å ta ansvar for den situasjonen jeg er i så velger jeg å hente fram de ressursene jeg vet jeg har i meg.

 Alternativet er å ikke ta ansvar for situasjonen, og da stoler jeg kanskje ikke på de ressursene jeg har? Overlater til andre å ta ansvar for min situasjon?

 

Noen ganger klarer jeg det og andre ganger klarer jeg det ikke. Noen ganger trenger jeg litt tid. Tid for å akseptere situasjonen og finne de kreftene jeg trenger og har.

 Kanskje er det greit å si at denne gangen tar jeg 80 % ansvar for min egen situasjon...😉..., og sette resten ut på anbud😅?

 Hva tenker du om dette? Hva innebærer det for deg å ta 100 % ansvar for egen situasjon?

PS! Lurer du på hva jeg gjorde med den flekken😅? Jeg sendte melding til utleier, selvfølgelig gjorde jeg det. Ellers hadde jeg jo kommet til å bruke masse energi på å grue meg til en sinna telefon😅. Det gikk bra!

4 tips for mer harmoni i familien

/

Høstferien nærmer seg slutten her på Hedmarken - og for mange familier betyr feriedager etterlengtet tid sammen. Det er jo veldig viktig for både oss voksne og barna at vi kan tilbringe tid sammen, og bygge samhørighet og fellesskap. 

Enten det er fridager eller helgedager så er vi mange som gleder oss, for vi trenger avbrekk fra hverdagsstresset. Så når fridagene nærmer seg er det mange som planlegger å reise bort litt, besøke familie eller dra på hytta. Litt avveksling er bra både for små og store.

Til tross for gode intensjoner blir det ikke alltid harmoni i familielivet. Også når vi har fri møter vi små og store utfordringer, velta melkeglass, syltetøy i sofaen og andre humper i veien. Det som inni hodet ser ut som dager fylt av harmoni og glede og bare kos kan fort ende i krangling, frustrasjoner og sure miner. 

Så hvordan unngå at stemningen i familien blir mer sur enn søt🙄? 

Tips nr. 1 - Snakk sammen om hva som er ønskelig og realistisk for fridagene

Min erfaring er at for store forventninger ofte er grunnlag for misstemning, så første bud er at vi er samstemt i hva vi ønsker oss av disse feriedagene, og ikke spenner forventningene for høyt på hva vi skal oppleve og få til.

Og det er jo enklere sagt enn gjort. 

For min egen del så fylles ofte hodet mitt opp av bilder på hva jeg ønsker å legge inn i helgen, og den lista inneholder gjerne mange timer på sy-rommet, en løpetur, kaffe på senga lørdag og søndag, nødvendig hage- og gårdsarbeid, jobbing med businessen min og sosiale medier, god mat og tid med kjæresten, gjerne et familiebesøk - altså, du skjønner at her er det duket for interessekonflikter.

Og jeg har ikke enda snakket med kjæresten om hva han har på sin ønskeliste. 

Tips nr. 2 - ny dag, nye muligheter

Dersom du kjenner på at skuffelsen over gårsdagen er med inn i en ny dag, så er det lurt å tenke seg om. Hver ny dag har blanke ark og fine fargestifter, og det er opp til oss selv å gjøre det beste ut av dagen. Barn har en fantastisk evne til å leve i nuet. De klarer lettere enn oss voksne å legge bak seg det som har skjedd. 

Noen ganger hører jeg foreldre i barnehagen som ved henting minner barna sine på hva som ikke var så bra på morgenen. Kanskje barnet ikke hadde så lyst til å gå i barnehagen, eller det var dårlig stemning rundt påkledning. Det barnet selv har glemt er det veldig lurt å la forsvinne, og heller fokusere på hvor herlig det er å se barnet igjen. Sånn er det i fridagene også, la det som skjedde i går være glemt slik at det ikke påvirker dagen i dag!  Litt korttidshukommelse er bra å ha!

Tips nr. 3. Ikke ta ting personlig

Dette er faktisk mitt aller beste tips, og noe jeg etter hvert ble ganske bevisst på da jeg selv hadde barn boende hjemme. Barn i følelsesmessig opprør sier dumme ting til foreldrene sine, og det er ikke ment som personlig kritikk. Så når barnet ditt sier at du er dum eller idiot eller kanskje verre ting, så er det viktig å ikke la det gå inn på deg. Det betyr ikke at barnet ikke er glad i deg lenger. Det betyr bare at det er frustrert og sint. Det er noe annet, og det går over.

Jeg erfarte at ved å unngå å ta det personlig så håndterer jeg det uten at jeg begynner å tviler på meg selv som mor. 

Tips nr. 4. Le sammen

Ingen ting bygger samhørighet og relasjoner i en familie som å le sammen. Så hjelp hverandre med å se humor i hverdagen, og le når barna ler. Barn ser jo humor i hva det skal være, bli med på latteren og kjenn gode følelser vibrere i kroppen! Minst en latterkule hver dag kan være et godt mål! En god latter forlenger livet, er det ikke det vi sier😃?!

Disse tipsene her er ikke bare for fridagene da. Kanskje virker de minst like godt til hverdags. Og det er jo heldigvis hverdager det er flest av😊.

Gjør mer av det som gjør deg glad!

/

Noen ganger kjenner jeg at energinivået synker over litt tid, og jeg blir gående rundt med humøret på labert, lite energi og det er lett å vippe meg av pinnen. Jeg merker at jeg har lite motstandskraft for hverdagenes fartsdumper. Og de dumpene kommer jo med ujevne mellomrom, det er ikke helt til å unngå. 

Og hvis du er litt lik meg så skjer dette veldig gradvis uten at jeg helt legger merke til det. Plutselig oppdager jeg at jeg har gått i flere dager uten å le, sånn på ordentlig! 

Den dårlige nyheten er at dette er det ingen medisin å få for hos legen. Eller kanskje det er en god nyhet når jeg tenker meg om:). Og den virkelige gode nyheten er at ved enkle midler så kan du endre din egen tilstand.

Bare så det er helt klart - nå snakker ikke jeg om depresjoner og sorgprosesser og andre tilstander som trenger en annen tilnærming. Jeg snakker om labert humør og for lite glede i hverdagen!

Å oppleve seg som kraftløs og lite glad er en tilstand i kropp og hjerne. Og hvilken tilstand vi har er det vi selv som bestemmer. Din motstandskraft og indre "brainjuice" bestemmer hva du vil la deg påvirke av fra utsiden og hva du legger vekt på, på innsida. 

Et godt tips er å ta ansvar for din egen tilstand, og faktisk velge å gjøre ting som gjør deg glad.

  1. Sett deg i en god stol, med en tekopp og en skrivebok, eller ta på deg gode klær og gå en tur.

  2. Tenk på en gang du var skikkelig glad😃. Tenk på hva som skjedde, se for deg bildene, hør lydene og kjenn på følelsen dette gir deg. Doble følelsen, og la gleden over det du ser, hører og føler gi deg en deilig følelse i kroppen.

  3. Lagre denne veldig gode følelsen, sånn at du kan ta den fram igjen når som helst du har behov for den.

  4. Ta fram notatboka eller noter deg bak øret: Alle de tingene som gjør deg glad, hvilke mennesker som gjør deg glad og hva du elsker å gjøre! Skriv opp alt du kommer på! Barnelatter? En klem fra kjæresten? Gode ord? Tur i skogen? Skitur i månelys?

  5. Går du tom for ideer? Tenk tilbake da du var barn. Hva likte du å gjøre? Sykle i full fart? Plukke blomster? Klappe katten? Lage engler i snøen? Ligge på en varm stein og se på skyene? Det likte jeg da jeg var barn.

  6. Hva får deg til å le? Skriv opp hva du ler av. Alle barna-vitser, Nytt på nytt på NRK eller kanskje gamle Fleksnes-filmer? Kanskje ler du av egne eller andres tabber😂.

Nå har du en flott liste å reflektere over. Hva fyller du livet ditt med? Hva vil du gjøre mer av? Summen av det du velger blir ditt liv.

Så: Velg oftere fra denne lista som gir deg glede!

Jeg er veldig glad i kunsten til Bjørg Thorhallsdottir. Hun lager fantastiske bilder, og forteller historier fra sitt liv, som går rett i hjertet!

I boka Hverdagsbobler har Bjørg og søsteren Dora Thorhallsdottir, som er en kjent familieterapeut og stand-up-komiker, satt sammen sine tekster og bilder til en ren godtepose! Øvelsen “Gjør mer av det som gjør deg glad” fant jeg i denne boka.

“Velg oftere det som gir deg glede!”

— Bjørg Thorhallsdottir

Berlinerkransene og livet

/

Hvordan blir vi som vi blir? 

Hvem har formet deg opp gjennom livet? Hvordan har du latt deg forme gjennom livet?

Svaret på det spørsmålet ligger ikke bare i din familie, du formes selvfølgelig også av venner, kolleger, alle nære relasjoner på godt og vondt. 

Men det er ikke til å stikke under en stol at vi blir formet og påvirket mest tidlig i livet, av våre formødre (og forfedre). 

"Jeg hadde bestemt meg for ikke å bli som mor, men nå hører jeg meg selv snakke som henne!"

"Åh, du er lik far din!"

"Jeg burde vært mer som mor, jeg strekker ikke til."

Identiteten vår - den vi er og det vi tror på, verdier, sannheter, troer og overbevisninger som styrer oss - formes særlig de første 7 - 10 årene av livet. Identiteten formes via de vi lever sammen med. Som barn har vi ikke filter, vi har ikke lært oss å sortere og filtrere det vi hører og ser, og det fester seg som sannheter om oss selv. Hundrevis, sikkert tusenvis av slike sannheter, troer og overbevisninger er det som er deg. Når vi ikke oppfyller det vi tror er andres forventninger kan vi føle på dårlig samvittighet, skyld og skam. 

Indre verdier, troer og overbevisninger er sannheter som ligger dypt rotfestet i deg. Men de er der, og definerer hvem du er. Identiteten din og det du tror på styrer hva som er viktig for deg, og er avgjørende for de viktige valgene du tar i livet og hvordan du håndterer motgang og medgang.

Barn formes av hva foreldrene gjør og er, mer enn hva de sier. Det vil si at en mors verdier, hennes sannheter, troer og overbevisninger overføres rett fra mor til barn, og så videre til neste generasjon igjen. 

Berlinerkransene

Et lite eksempel, fra mitt liv: På todo-lista mi før jul står alltid baking av berlinerkranser. Det er en oppgave jeg skyver foran meg hvert år. De årene jeg faktisk baker dem skjer det i aller siste liten, og de blir ikke så fine som jeg syns de skulle bli. De årene jeg ikke gjør det får jeg dårlig samvittighet - burde kunne få til det hvert fall!

Hvorfor dette snodige fokuset på akkurat berlinerkranser? Jeg har det ikke slik med de andre kakene, eller matlaging i det hele tatt. Jeg tror det er fordi mor alltid satte sin ære i å bake berlinerkranser, og at hun akket seg over hvor vanskelig det var å få de fine. Deigen måtte være kald og kjøkkenet kaldt, og de skulle formes på en spesiell måte for å være "riktig". Skal tro om mormor også var spesielt opptatt av berlinerkransene?

Selv om jeg "hele livet" har trodd på at berlinerkranser er viktig for at julen skal bli ordentlig, er det ikke sikkert at mor egentlig har det slik. Når jeg tenker på det nå så kan det være noe jeg har skapt selv. Kanskje har jeg overtolket henne på et visst tidspunkt, og det har festet seg en tro på at de vanskelige berlinerkransene må blir perfekte for at jula skal kunne feires med god samvittighet? Jeg er hvert fall helt sikker på at hun ikke har ønsket at jeg skulle sitte med dårlig samvittighet for at berlinerkransene ikke ble bakt i år heller! 

Slektstreet og nedarvede verdier og troer


Hvilke andre troer og overbevisninger, verdier og sannheter, har jeg tatt med meg fra oppveksten? Det får jeg lyst til å utforske. Fordi jeg vet at slike verdier og sannheter ligger i mitt ubevisste sinn, tar jeg fram papir og blyant, og tegner et slektstre, med meg nederst i stammen og formødrene mine oppover. Jeg velger å fokusere på mine formødre denne gangen, mine forfedre kan jeg se på neste gang. 

Så - mens jeg får fram bilder av mor, mormor, tante og bestemor for mitt indre blikk, kommer også verdier og holdninger fram. Alle mine formødre vokste opp, arbeidet og levde store deler av sitt liv på gård. Jeg ser sterke, arbeidsomme, utholdende kvinner, som gjorde sitt beste for å oppfylle krav og forventninger fra omgivelsene. Familieverdiene står sterkt i vår familie, og det var også viktig å bidra i samfunn og organisasjonsliv. Disse fantastiske kvinnene - sterke, vant til å klare seg selv, de gav seg ikke før dagen var til ende og oppgavene utført.

Men det var ikke rom for så mye følelser. Hvert fall ikke snakke om dem. Jeg lærte meg å jobbe mye og utholdende, ha fokus på målet, være avbalansert og rolig, pragmatisk, gjøre det beste ut av enhver situasjon. 

Kanskje derfor tok det tid før jeg våget å innrømme - både for meg selv og for min familie, at ekteskapet mitt ikke holdt. Det var et nederlag at jeg måtte bryte ut. Jeg følte meg sårbar og kraftløs, jeg hadde holdt ut så lenge, fordi det er det jeg trodde vi gjorde i vår familie. Vi holder ut, og vi snakker ikke om det, vi klager ikke, vi pynter på fasaden. No news is good news. 

Motstand er ikke farlig

Jeg føler på motstand når jeg skriver dette. Det er ikke farlig. Jeg er ikke redd for det lenger. Det betyr bare at jeg pirker borti noe som er vanskelig for meg, noe som går på tvers av mine verdier. Og dette er mine "sannheter". Det er ikke sikkert at mine formødre ville kjenne seg igjen i mine sannheter, selv om jeg opplever at jeg har fått dem gjennom barndom og oppvekst. Nå når jeg gjennom slektstreet får innblikk i dette, kan jeg velge å gjøre noe med det. Reflektere, bruke innsikten til å gjenkjenne neste gang jeg tenker å holde ut i stedet for å snakke om problemet. Sende en takk til de flotte kvinnene som gav meg så mange gode og viktige verdier. Det er mitt ansvar å bruke dem riktig for meg. 

Arv i arv i arv

Jeg vet at jeg også påvirker mine barn med mine verdier og troer, på godt og vondt. Jeg håper jeg også kan gi dem mulighet til å reflektere over hvilke verdier de ønsker å ta med seg i sitt liv, og hvordan de vil bruke dem. De har tidligere erfart en mor som ikke snakker så mye om følelser. Nå opplever de at det er lov og bra å gjøre det.

Antagelig gjenkjenner du noe i det jeg skriver. Ta fram et papir og en blyant og bruk slektstreet til å hente fram verdier og troer som er viktige for deg, og som er avgjørende for dine valg og din adferd i ditt liv. På godt og på vondt. Når du vet så kan du velge hva du vil gjøre mer av og hva du kan gjøre mindre av. Hvilke verdier ønsker du å bringe videre til dine barn og barnebarn?

Hva med berlinerkransene?

Lurer på om jeg til neste jul skal droppe helt å skrive opp berlinerkranser på todo-lista. Mon tro hva som vil skje...

PS: Illustrasjonsbildet ble ikke berlinerkranser - fordi jeg ikke hadde noen å ta bilde av:)!

4 enkle steg til målene

/

Strever du med å sette gode mål, og oppnå dem? 

Tenker du på at du burde satt deg noen mål, men det blir liksom ikke noe fart over det?

Sliter du med at du mister fokus og motivasjon? Eller blir det dårlig med resultater selv om du går hardt ut og all-in?

Å sette seg mål som er godt begrunnet og forankret er en kunst som kan læres av alle!

Her får du oppskriften som hjelper deg et godt stykke på vei. 

Mål-pdf

Selve jobben må du gjøre selv, men med en god plan er du allerede halvveis til målet😀!

 Jeg elsker å jobbe med mål. Det er fordi jeg vet at dersom jeg jobber godt med målene mine så vil de bli en realitet. Kanskje ikke akkurat slik jeg så det for meg i utgangspunktet, men mestringsfølelsen ved å nå mål er helt nydelig😄. 

Å jobbe med mål er noe annet enn å slenge ut et nyttårsforsett klokka 12 på nyttårsaften. Å jobbe med målene dine betyr at du setter en retning, gjør jobben underveis, evaluerer, justerer og jobber igjen. Og når du lykkes, så feirer du🤩! 

Fordi de målene du har valgt er riktige og viktig for deg!

Å jobbe mot mål kjennes noen ganger som motbakke og hardt arbeid. Men likevel - ofte er det lettere enn du kanskje frykter. For når du har målet klart for deg og vet hva det vil gi deg, ja så går det nesten av seg selv😀. Det har bare skjedd - og valg du har tatt underveis har brakt deg mot målet. Fantastisk😀!

Jeg har laget en gratis pdf-mal som jeg ønsker å gi til deg som vil jobbe med målene dine for å nå dem! Klikk på lenken og få malen rett til deg😀! Enklere blir det ikke!

Mål-pdf Make your dream come true

Les bruksanvisningen nøye, og ta en gjennomgang av hvilke mål du vil fokusere på framover. Det er lurt å ha få nok til at du klarer å fokusere på de handlingene du bestemmer deg å gjøre for å nå målene.

Lykke til😀! 

Og husk at jeg er her for å bistå deg dersom du ønsker hjelp til å lage planen din!

Ta kontroll over bekymringene

/

Det er uro i Europa, og krigen i Ukraina gjør at mange av oss kjenner på bekymring og uro. Kanskje har du nære og kjære som er i krigsområder, kanskje har du selv erfaring fra urolige områder i verden. Kanskje frykter du for at Putin vender blikket mot sine naboer i nord. 

Er du av dem som har lett for å gruble mye? Plages du av at tanker og bekymringer surrer oppe i hodet ditt og aldri gir deg fred? Sliter du med å sovne om kvelden, eller våkner du kanskje midt på natta og ikke får sove igjen fordi tankene kverner? Kjennes det ut som et eneste stort kaos oppe i hodet og du sliter med å finne ro?

Du er ikke alene!

Når kroppen din er i fryktmodus mye av tida så blir den veldig sliten. Det er ikke bra, verken for deg eller for de rundt deg. Så hvordan kan du hanskes med disse tankene og bekymringene?

Det beste er å snakke med noen om det, ikke gå alene med tankene dine! Del dem med noen du stoler på. 

Du har makt over tankene dine

Det er mange som tror at tanker bare dukker opp helt av seg selv, at vi må tro på alle tankene som kommer og at vi ikke kan styre dem. Det er ikke sant. Jeg sammenligner tanker med skyer på himmelen. De blåser forbi meg, og jeg velger selv hvilke tanker jeg vil plukke ned og bruke tid på, og hvilke jeg vil la blåse videre. Jeg kan ta et aktivt valg i forhold til hvilke tanker jeg vil ta med meg videre. Det kan du også!

Du har tillatelse til å være glad - også i utfordrende tider

Det fins ulike strategier som du kan hjelpe deg selv med. Jeg skal beskrive en her, men først av alt vil jeg si at du kan tillate deg selv å ikke være bekymret hele tida. Det er viktig å bruke energien riktig, og vi hjelper ingen ved å tenke mange bekymringstanker. 

Jeg bekymrer meg mye og det plager meg, hva kan jeg gjøre?

Bekymringssirkelen er en fin øvelse for å rydde og sortere egne tanker og bekymringer som du enkelt kan bruke når tankesurret og grublingen tar overhånd. På denne måten vil du få mer kontroll på tankene dine, og du kan lettere finne ro og hvile. Ofte hjelper det å bli bevisst hvilke tanker som surrer, og hva grublingen handler om slik at du kan gjøre plass for mer nyttige og hyggelige tanker, og det blir lettere å falle til ro.

Steg 1: Bevisstgjøring

Ta et blankt ark og skriv ned hvilke konkrete bekymringer og tanker som surrer i hodet og som du bruker mye tid på. Ta en skikkelig hjernedump og tøm hodet for alle tankene og bekymringene du bærer på. Bruk et ekstra ark hvis du trenger mer plass. Du kan gjerne starte setningene med "Jeg er bekymret for..." eller "Jeg er redd for..." dersom det er riktig for deg.

Steg 2: Sortering

Ta et nytt ark og del det i to med en strek. De tankene og bekymringene du faktisk kan gjøre noe med skriver du nå opp på nytt over streken. De tankene og bekymringene du ikke kan gjøre noe med skriver du opp under streken. 

Steg 3: Refleksjon

Ta for deg hver enkelt tanke og bekymring, og bestem deg nå for hvilke du kan du stryke ut og hvilke du vil ta med deg videre. Du trenger energien din til noe annet enn å la bevisstheten fylles av bekymringer du uansett ikke har kontroll på eller kan styre. Du vil oppdage at det ikke lenger oppleves nødvendig å bruke energi og tid på alle. 

Så hvilke av dine bekymringer kan du nå legge helt vekk? Hvilke tanker og bekymringer ønsker du å beholde? Hva vil du faktisk gjøre for å påvirke det som bekymrer deg? Noen bekymringer og frykter er helt naturlig - og bra å ha med seg.

Et eksempel kan være at jeg er bekymrer meg over om tenåringen min ser videoklipp fra krigen på TikTok. Det er en bekymring jeg tenker jeg skal ta på alvor, og gjøre noe med. Jeg vil snakke med barnet mitt om dette, og hvis nødvendig begrense hennes mulighet til å bruke apper som gjør at hun utsettes for redsler. 

Repetere

Det kan hende du vil gjenta denne øvelsen flere ganger. Å bekymre seg er for mange en vane det kan være nødvendig å øve på for å bli kvitt. 

Circle of Influence 

Stephen R. Covey laget denne modellen, Circle of influence, for å hjelpe oss å bli bevisst hva vi bruker tankekraft på. Å skille mellom det som vi faktisk kan påvirke, det vi kan gjøre noe med, og det vi ikke kan gjøre noe med, er nyttig. Kanskje du - som meg - finner ut at det er en hel del ting det ikke er nødvendig å bruke energi på. Vi får uansett ikke gjort noe med det. Det ligger utenfor vår kontroll.

Når det gjelder tanker og bekymringer rundt krig i Europa, så er det ikke mye jeg kan påvirke eller kontrollere. Så hva kan jeg gjøre som vil hjelpe meg selv? Noen kjøper jod-tabletter og blir roligere av å ha det på plass. Vi kan gi penger til hjelpeorganisasjoner, og møte opp på fakkeltog og demonstrasjoner. Vi kan jobbe med oss selv og bli et fredeligere menneske inni oss selv, og sammen med de vi har rundt oss. Rett og slett bidra selv til en fredelig sameksistens der vi er. Det har betydning!

Alt eller ingenting

/

Arrrgh...! Der brøt jeg avtalen jeg hadde med meg selv igjen!"

En følelse av nederlag og tap brer seg i kroppen min, og jeg åpner kjøleskapsdøra for å døyve den ekle følelsen. 

Heller ikke denne uka fikk jeg gjort yoga som planlagt. 

Jeg har et punkt på todo-lista mi som har blitt sørgelig neglisjert etter jul. Det handler om trening og mer spesifikt - yoga. Det handler om å sette av tid til og prioritere en time på matta. Målet er en skikkelig god ashtanga-økt på mandager og morgen-yoga før jobb på fredag. Jeg vet det er bra for meg, for det har jeg erfart tidligere. Jeg finner ro, og kroppen blir mer bevegelig og mindre stiv og støl.

Selv om jeg vet det er bra og jeg vil få det til, så blir det bare ikke. Avtalene mellom meg og matta står i kalenderen min, og når jeg ikke gjennomfører gir det meg elendig samvittighet og lav skår på mestring. Tap-tap der altså! Kan du kjenne deg igjen? 

Så hva er det som hindrer meg? 

Det er et veldig godt spørsmål å stille meg selv, og da gjelder det å være ærlig i svarene. Jeg har oppdaget at jeg har et mønster som heter "Alt eller ingenting". Det vil si at dersom jeg ikke kan gjennomføre halvannen time yoga så dropper jeg alt. Det føles som det er liten vits i å bare ta halve serien. Jeg må liksom holde på litt skikkelig for at det skal telle. Bli svett.

Og når jeg tenker på det, så har jeg dette mønsteret på andre ting også. Jeg har jo en plan om å ikke spise sjokolade i ukedagene. Men når jeg noen ganger ramler utpå, så tenker jeg at da kan jeg liksågodt spise hele plata. I stedet for å kose meg med en liten smak. For da har jeg jo ødelagt planen og ingenting hindrer meg i å spise alt. Alt eller ingenting der også altså. 

Det samme gjelder joggeturen. Hvis jeg ikke setter av en time så kan det liksom være. Nesten ikke noe vits i å jogge bare litt, er det ikke?

Er dette gjenkjennbart for deg? 

Så hva kan vi gjøre da, vi som lar "Alt eller ingenting"-mønsteret (eller -monsteret...) styre oss? Hvordan velge en annen strategi som er mer hensiktsmessig? 

Jeg fikk et godt tips av en god kollega her i forrige uke. "Sett deg et mål som er så enkelt å gjennomføre at det nesten er flaut. Slik kan du skape mestringsopplevelser for deg selv, og det motiverer mer enn stadige nederlag!", sa Janne. Og det gir mening, gjør det ikke?

Så jeg bestemte meg for å gjennomføre en solhilsen hver dag. Det tar omtrent 30 sekunder. Det har jeg også gjennomført hver dag denne uka. (Bortsett fra en dag jeg hadde veldig vondt i hodet. Da tok jeg en alternativ vri.) Nesten litt flaut enkelt!

Det er helt merkelig hvordan dette gir en helt annen følelse av mestring og håp, enn den følelsen jeg fikk av å bryte den avtalen jeg tidligere hadde med meg selv om en "skikkelig god økt". Og jeg merket også at når jeg først kom meg på matta så tok jeg noen dager mer enn en solhilsen. En dag fikk jeg faktisk lyst til å gjøre flere øvelser, og det er utrolig mye mer motiverende å gjøre noe ut fra lyst enn fra plikt. 

______________________________________________

Siden det er lørdag kveld, har jeg bevilget meg en sjokolade. Dronning mørk kokesjokolade er noe av det beste jeg vet. Jeg har spist flere ruter, og akkurat nå kjenner jeg at i denne sammenhengen er litt faktisk bedre enn mye. Det ble en rute for mye - og da er det ikke godt lenger. Den gylne middelveien da - er vel det som er det beste uansett, eller hva tenker du?

 

Hvem er du og hvem er jeg?

/

Hvem er jeg?

For noen er det et godt spørsmål. For andre et uinteressant spørsmål. Noen kan også tenke at det et ubehagelig spørsmål. Bare det å sette fokus på seg selv kan være ubehagelig. 

Likevel vil jeg utfordre deg til å tenke over hvem du er og hvem du ønsker å være.  Selvutvikling og selvledelse handler om nettopp det - hvem jeg er, hvordan de rundt meg oppfatter meg og ikke minst - hva kan jeg gjøre for å være min beste versjon. Og hvorfor være sin beste versjon? For meg handler det om at jeg er her i verden for å gjøre en forskjell. Og da trenger jeg å gjøre det beste jeg kan😃!

Så hvilke egenskaper mener du selv at du har? Hvilke egenskaper forteller andre deg at du har?  Hva setter du pris på med deg selv, hva er dine kvaliteter? 

Ting vi legger merke til med andre mennesker er ofte egenskaper vi beundrer og gjerne skulle hatt selv. For eksempel kan vi si "du er så modig, det du gjorde der hadde jeg aldri turt", eller "du er så kreativ, det skulle jeg ønske jeg var". Eller vi kan si: "Du er så flink til å holde tida, jeg kommer alltid for seint!". 

Noen ganger legger vi best merke til andres egenskaper vi kanskje har litt allergi for. Det kan være lett å si til de andre kollegene at "Hun er så opptatt av å rydde, litt av et petimeter!", eller "Det var hans tur til å gå med søpla, men han er jo så lat så det måtte jeg ta selv!". Egenskaper vi har allergi for er de egenskapene vi absolutt ikke vil ha selv. Derfor er det lett å legge merke til det hos andre. 

I et jobbintervju er det forventet at søkeren har et reflektert forhold til egne styrker og svakheter. Det er mange som både kaldsvetter og blir svar skyldig når de blir bedt om å liste opp egne kvaliteter og styrker. For hvordan skal man vite det? 

Jeg har listet opp noen få forslag her under, kanskje noen av disse passer på deg? Du kan også spørre noen som kjenner deg godt om hvilke tre egenskaper de setter pris på hos deg. I retur kan du gi den gaven det er å få en tilbakemelding på hvilke egenskaper du setter pris på hos vedkommende. 

For det er jo virkelig en gave🥰!


For mye av det gode

Vi har alle positive sider og negative sider, og de er gjensidig avhengige av hverandre. For våre mest brukte og beste egenskaper er de som i gitte tilfeller kan bli vår dårligste egenskap. Du har hørt uttrykket: "For mye av det gode"? Når vi overforbruker våre beste egenskaper har de en tendens til å bikke over til å bli mindre gode. 

En person som får høre at han er rask til å snu seg rundt, rask til å gjennomføre, kan noen ganger bli for rask. Da oppfattes han kanskje som tankeløs. 

En nøyaktig person kan noen ganger bli så opptatt av detaljene at hun framstår som litt av et petimeter. 

En utholdende person kan bli altfor opptatt av å holde ut til oppgavene er gjennomført og forvente det også av resten av familien. En rolig person kan bli så sedat at han blir oppfattet å være kjedelig. 



Hva er poenget med å gruble over dette? 

Det er jo et godt spørsmål. Både du og jeg kan sikkert leve et godt liv uten å tenke så mye over hvilke egenskaper vi fargelegger verden med. Men jeg syns det er interessant å vite hvilke styrker og kvaliteter jeg bidrar med på jobb og i familien og i andre relasjoner. Dessuten kan vi være sikker på at de rundt oss ser både våre gode og mindre gode egenskaper. Fordi adferden vår avslører oss.  Bare tenk på en person nå, og beskriv denne personen, det er ikke så vanskelig, er det vel?

Sjef over egen indre tilstand

/

Hvem bestemmer din indre tilstand? Er du et offer for andres tilstand, eller er du i førersetet for hvordan du selv har det, hvilke tanker og følelser du kjenner på?

Den indre tilstanden - altså tanker og følelser - er bestemmende for min kommunikasjon og min adferd. Fordi jeg vet dette, så har jeg i det siste øvd meg på å logge min egen tilstand.

Jeg hadde lyst til å finne ut hva jeg føler og tenker på gjennom dagen, fordi tankene og følelsene påvirker humøret mitt, hvordan jeg har det i kroppen min og dermed kommunikasjonen min og handlingene mine, hvilke valg jeg tar. Jeg har en søt liten alarm på telefonen annenhver time, og når den sier fra så sjekker jeg inn med meg selv. Hva føler jeg nå, hva tenker jeg på nå? Og tjener disse tankene og følelsene meg?

Når jeg har kjent etter og funnet ut hva jeg bruker tankene mine på og hvilke følelser jeg har i kroppen, så har jeg et valg. Jeg kan fortsette der jeg er - eller jeg kan endre hva jeg har fokus på, og hva jeg føler, slik at jeg går oppover i emosjonsspiralen.

Hva er en emosjonsspiral?

Vi kan sammenligne med en spiraltrapp. Nederst har vi frykt, sorg, depresjon. Trinnet opp har vi kanskje usikkerhet og skyld. Over der kan det være sinne, tristhet, motløshet og bekymring. Neste trinn opp ligger kanskje skuffelse, utålmodighet og irritasjon. Et trinn opp finner vi kjedsomhet og tilfredshet. Går vi opp ett trinn til kjenner vi kanskje på håp og optimisme. Enda over der ligger entusiasme og lidenskap. Øverst har vi glede, frihet, takknemlighet. Det fins flere følelser og tilstander, så her kan man lage sin egen spiral.

Personlig skala

Emosjonsspiralen er nyttig fordi ved å sjekke inn med deg selv ved jevne mellomrom blir du kjent med dine egne følelser og hvor du ofte oppholder deg i denne trappa.

Dersom du logger inn langt nede i trappa, så er det ikke bare å si til seg selv at nå får jeg skjerpe meg! Det er ikke så lett å hoppe over flere trinn hvis du har grodd litt fast.

Dersom du opplever at du ligger mye på de nedre trinnene i spiralen vil det påvirke hverdagen din. Det er mange forskjellige verktøy og triks for å komme seg oppover i emosjonsspiraltrappa.

Takknemlighet

Et superenkelt triks, som det er forsket på at virker (hvor jeg har lest det vet jeg ikke, men hvis du ikke tror på det så skal jeg finne noen kilder😊) er å skrive ned tre ting hver dag som du er takknemlig for i ditt liv. Gjerne flere, men minimum 3. Dette virker positivt på tilstanden fordi det er ikke mulig å føle sinne samtidig som takknemlighet. Eller bekymring samtidig som takknemlighet. Eller frustrasjon samtidig med takknemlighet. En liten pause fra tanker og følelser som plasserer deg i den lavere halvdelen av trappa vil gjøre at du kjenner deg litt bedre, og tilstanden din er mer tjenlig for det du ønsker å få til.

Fokus utover

Dess lenger ned jeg er i emosjonsspiralen, dess lettere har jeg for å fokusere innover. Bekymring og grubling fører meg ikke oppover i spiralen, tvert i mot. Så kjenner du deg nedstemt, er i dårlig humør, skuffet, frustrert eller irritert, så er det et godt tips å vende fokuset utover. Gjør deg opptatt med noe annet og noen andre enn deg selv. Det hjelper! Dess mer du klarer å fokusere på andre mennesker, alt som er utenfor deg selv, dess bedre blir humøret😀. Og motsatt, ønsker du innerst inne å fortsette å være i dårlig humør så er det dummeste du kan gjøre å vende blikket utover, være sammen med fine folk, gjøre ting som interesserer deg.

Gjøre noe annet

Kanskje det aller beste tipset for å endre indre tilstand, fra noe som er mindre enn godt til noe bedre, er rett og slett å gjøre noe annet. Det kan være hva som helst. Jeg merker hvis jeg blir sittende for lenge foran pc-en, så kan jeg bli trøtt og litt dvask, kjede meg. Da er det om å gjøre å ta en pause, sette på noe musikk med tempo, og bevege kroppen. Kanskje ta en tur ut, gå etter posten eller bare gjøre noe helt annet. Og - helt magisk - tilstanden endrer seg, og jeg kryper oppover emosjonsspiralen til optimisme, entusiasme, kanskje til glede og pågangsmot!

Sjef over egen tilstand

Å ta 100 % ansvar for egen indre tilstand er viktig. Å prøve å skyve det ansvaret over på andre er å fraskrive seg ansvar for eget liv. Og målet er ikke å alltid være øverst i emosjonsspiralen og dingle med beina i en konstant og euforisk tilstand av lykke og glede! Alle følelser og indre tilstander er lov, og det er viktig å tillate seg selv å føle det sånn det er. Spørsmålet er om du er bedre tjent med å krype oppover på skalaen. Og er du det, så kan ingen andre enn du selv sørge for at du gjør det! Lykke til🙂!

Likheten mellom kabal og livet

/

Liker du å legge kabal? Jeg har lagt mye kabal, helt fra jeg var liten. Det siste året har jeg funnet et kabalspill på telefonen, som jeg bruker til avslapping, pause eller også prokrastinering. Det må jeg innrømme, noen ganger har jeg bare ikke lyst til å gjøre det som står på todo-lista, og så utsetter jeg det med litt kabal😁😅! Det gjør sikkert ikke du, eller??

Men kabal da, på telefonen, har jeg funnet ut at er litt som livet, faktisk! For på telefonen er det mulig å rygge bakover - helt tilbake til begynnelsen, Og så starte om igjen, med de samme kortene, men velge andre veier for å nå målet.

Som jo er å få lagt alle kortene i riktig fargebunke og rekkefølge fra ess til tolv. 

Og noen ganger, eller kanskje ganske mange ganger, når jeg møter på en utfordring, et tankeproblem, et eller annet problem i livet som gjør at jeg føler meg stuck, fastlåst, motløs - så kan det være lurt å rygge bakover. Finne et startpunkt og legge alle kortene utover, og så finne nye måter å legge kortene på hverandre. 

Noen ganger må jeg gjøre det flere ganger, gå tilbake til start og legge på nytt. Og det er ikke å jukse. Det er å være feilbarlig, våge å gjøre feil i forvissning om at det er mulig å forsøke på nytt. 

Det var det Thomas Alva Edison gjorde, når han etter ti tusen forsøk klarte å få lyspæren til å virke. - Jeg har ikke feilet, sa han, jeg har bare funnet ti tusen måter å gjøre det på som ikke fungerte!

Og så er det så utrolig deilig med kabal, med problemer i livet,  - når jeg kommer til det punktet der det bare løsner. Der alle veier fører til mål, uansett hvilket kort jeg velger å flytte først, så vet jeg at jeg vil klare det! Det er en så utrolig deilig følelse😃🤩. Sånn var det for Thomas Edison også, tror jeg😃. Tror du ikke?

Og mange ganger hjelper det, både i kabal og når det gjelder å løse livets problemer, å få noen andre til å se og stille de rette spørsmålene som gjør at vi finner veien helt fram💜!