Alt eller ingenting

Arrrgh...! Der brøt jeg avtalen jeg hadde med meg selv igjen!"

En følelse av nederlag og tap brer seg i kroppen min, og jeg åpner kjøleskapsdøra for å døyve den ekle følelsen. 

Heller ikke denne uka fikk jeg gjort yoga som planlagt. 

Jeg har et punkt på todo-lista mi som har blitt sørgelig neglisjert etter jul. Det handler om trening og mer spesifikt - yoga. Det handler om å sette av tid til og prioritere en time på matta. Målet er en skikkelig god ashtanga-økt på mandager og morgen-yoga før jobb på fredag. Jeg vet det er bra for meg, for det har jeg erfart tidligere. Jeg finner ro, og kroppen blir mer bevegelig og mindre stiv og støl.

Selv om jeg vet det er bra og jeg vil få det til, så blir det bare ikke. Avtalene mellom meg og matta står i kalenderen min, og når jeg ikke gjennomfører gir det meg elendig samvittighet og lav skår på mestring. Tap-tap der altså! Kan du kjenne deg igjen? 

Så hva er det som hindrer meg? 

Det er et veldig godt spørsmål å stille meg selv, og da gjelder det å være ærlig i svarene. Jeg har oppdaget at jeg har et mønster som heter "Alt eller ingenting". Det vil si at dersom jeg ikke kan gjennomføre halvannen time yoga så dropper jeg alt. Det føles som det er liten vits i å bare ta halve serien. Jeg må liksom holde på litt skikkelig for at det skal telle. Bli svett.

Og når jeg tenker på det, så har jeg dette mønsteret på andre ting også. Jeg har jo en plan om å ikke spise sjokolade i ukedagene. Men når jeg noen ganger ramler utpå, så tenker jeg at da kan jeg liksågodt spise hele plata. I stedet for å kose meg med en liten smak. For da har jeg jo ødelagt planen og ingenting hindrer meg i å spise alt. Alt eller ingenting der også altså. 

Det samme gjelder joggeturen. Hvis jeg ikke setter av en time så kan det liksom være. Nesten ikke noe vits i å jogge bare litt, er det ikke?

Er dette gjenkjennbart for deg? 

Så hva kan vi gjøre da, vi som lar "Alt eller ingenting"-mønsteret (eller -monsteret...) styre oss? Hvordan velge en annen strategi som er mer hensiktsmessig? 

Jeg fikk et godt tips av en god kollega her i forrige uke. "Sett deg et mål som er så enkelt å gjennomføre at det nesten er flaut. Slik kan du skape mestringsopplevelser for deg selv, og det motiverer mer enn stadige nederlag!", sa Janne. Og det gir mening, gjør det ikke?

Så jeg bestemte meg for å gjennomføre en solhilsen hver dag. Det tar omtrent 30 sekunder. Det har jeg også gjennomført hver dag denne uka. (Bortsett fra en dag jeg hadde veldig vondt i hodet. Da tok jeg en alternativ vri.) Nesten litt flaut enkelt!

Det er helt merkelig hvordan dette gir en helt annen følelse av mestring og håp, enn den følelsen jeg fikk av å bryte den avtalen jeg tidligere hadde med meg selv om en "skikkelig god økt". Og jeg merket også at når jeg først kom meg på matta så tok jeg noen dager mer enn en solhilsen. En dag fikk jeg faktisk lyst til å gjøre flere øvelser, og det er utrolig mye mer motiverende å gjøre noe ut fra lyst enn fra plikt. 

______________________________________________

Siden det er lørdag kveld, har jeg bevilget meg en sjokolade. Dronning mørk kokesjokolade er noe av det beste jeg vet. Jeg har spist flere ruter, og akkurat nå kjenner jeg at i denne sammenhengen er litt faktisk bedre enn mye. Det ble en rute for mye - og da er det ikke godt lenger. Den gylne middelveien da - er vel det som er det beste uansett, eller hva tenker du?