Likheten mellom kabal og livet

Liker du å legge kabal? Jeg har lagt mye kabal, helt fra jeg var liten. Det siste året har jeg funnet et kabalspill på telefonen, som jeg bruker til avslapping, pause eller også prokrastinering. Det må jeg innrømme, noen ganger har jeg bare ikke lyst til å gjøre det som står på todo-lista, og så utsetter jeg det med litt kabal😁😅! Det gjør sikkert ikke du, eller??

Men kabal da, på telefonen, har jeg funnet ut at er litt som livet, faktisk! For på telefonen er det mulig å rygge bakover - helt tilbake til begynnelsen, Og så starte om igjen, med de samme kortene, men velge andre veier for å nå målet.

Som jo er å få lagt alle kortene i riktig fargebunke og rekkefølge fra ess til tolv. 

Og noen ganger, eller kanskje ganske mange ganger, når jeg møter på en utfordring, et tankeproblem, et eller annet problem i livet som gjør at jeg føler meg stuck, fastlåst, motløs - så kan det være lurt å rygge bakover. Finne et startpunkt og legge alle kortene utover, og så finne nye måter å legge kortene på hverandre. 

Noen ganger må jeg gjøre det flere ganger, gå tilbake til start og legge på nytt. Og det er ikke å jukse. Det er å være feilbarlig, våge å gjøre feil i forvissning om at det er mulig å forsøke på nytt. 

Det var det Thomas Alva Edison gjorde, når han etter ti tusen forsøk klarte å få lyspæren til å virke. - Jeg har ikke feilet, sa han, jeg har bare funnet ti tusen måter å gjøre det på som ikke fungerte!

Og så er det så utrolig deilig med kabal, med problemer i livet,  - når jeg kommer til det punktet der det bare løsner. Der alle veier fører til mål, uansett hvilket kort jeg velger å flytte først, så vet jeg at jeg vil klare det! Det er en så utrolig deilig følelse😃🤩. Sånn var det for Thomas Edison også, tror jeg😃. Tror du ikke?

Og mange ganger hjelper det, både i kabal og når det gjelder å løse livets problemer, å få noen andre til å se og stille de rette spørsmålene som gjør at vi finner veien helt fram💜!