100 % ansvar for egen situasjon?

Dette utsagnet er litt heftig kjenner jeg...og det gir grunnlag for tanker.

Hva innebærer det egentlig å ta 100 % ansvar for min egen situasjon? 

Når livet går sånn noenlunde på skinner og mine største bekymringer er av typen I-landsproblemer, så er dette for meg en påminnelse om at - hallo, det er selvfølgelig jeg som må selv ta ansvar for den situasjonen jeg er i til enhver tid.

 Som for eksempel da jeg hadde leid en airbnb-leilighet og vært så uheldig (og usmart) å søle kulepennblekk i sofaen! Altså er det mulig!!? Jeg befant meg i et dilemma - skulle jeg snu puta og late som ingenting, eller skulle jeg sende melding til utleier og innrømme min tabbe?

 Men hva når livet virkelig slår krøll på seg og gir deg en skikkelig kilevink? Ektefellen vil gå fra deg, du eller noen i familien blir alvorlig syk, du får problemer på jobben, eller kanskje det skjer en bilulykke. Det er ikke så lett å ta ansvar for en situasjon man ikke føler seg ansvarlig for. Noen andre, kanskje den som har skylda for det som har skjedd, må ta ansvar. Hvert fall mye av ansvaret!

 Jeg vet ikke hva du tenker om dette, men for meg så gir det meg en påminnelse om at når jeg møter utfordringer så trenger jeg å være mest mulig ressurssterk. Når jeg velger å ta ansvar for den situasjonen jeg er i så velger jeg å hente fram de ressursene jeg vet jeg har i meg.

 Alternativet er å ikke ta ansvar for situasjonen, og da stoler jeg kanskje ikke på de ressursene jeg har? Overlater til andre å ta ansvar for min situasjon?

Noen ganger klarer jeg det og andre ganger klarer jeg det ikke. Noen ganger trenger jeg litt tid. Tid for å akseptere situasjonen og finne de kreftene jeg trenger og har.

 Kanskje er det greit å si at denne gangen tar jeg 80 % ansvar for min egen situasjon...😉..., og sette resten ut på anbud😅?

 Hva tenker du om dette? Hva innebærer det for deg å ta 100 % ansvar for egen situasjon?

PS! Lurer du på hva jeg gjorde med den flekken😅? Jeg sendte melding til utleier, selvfølgelig gjorde jeg det. Ellers hadde jeg jo kommet til å bruke masse energi på å grue meg til en sinna telefon😅. Det gikk bra!