Barns beste, barnehager og bemanning. Fire ord som hører sammen. Barnas beste skal alltid ligge til grunn i barnehagedrift. Det pålegger samfunnskontrakten og rammeplanen oss. Likevel – gjennom årenes løp ser vi at utviklingen har skrudd stadige knepp bort fra barnas beste. Vektinga mellom kvaliteten i barnehager og de daglige praktiske logistikkutfordringene er i ubalanse. Kravene samfunnet stiller til barnehagen om lengre åpningstider, mer dokumentasjon og planlegging og flere instanser vi skal samarbeide med henger ikke godt i hop med økonomiske rammebetingelsene vi har for å løse dem.

2001. Live styrer og jeg startet Kausvol gardsbarnehage sammen i 2001. Vi malte og pusset opp det eldste huset på garden, og la planer for hvordan vi ville ha det i vår egen gardsbarnehage. Til grunn for våre ønsker og planer lå egen barndom og Lives ferske barnehagelærerutdanning.

Vi startet med tre voksne og 18 barn, i det gamle huset og ute i lavvoen. Kokte havregrøt og kakao på Jøtulen og vasket opp i balja. Barnehagen var oppe mellom halv åtte og halv fem. Få barn til frokost og mange ble henta i tre-tida. Barnehageplass var dyrt, og det var vanlig at barn med søsken hjemme hadde korte dager og fridager. Vi hadde ikke mobiltelefon, og det meste av kommunikasjonen skjedde mellom personer ansikt til ansikt.

2020. Barnehagen er fortsatt et sted det er godt å være både for barn og voksne. Noen endringer har likevel skjedd som gjør at strikken strekkes og det er utfordrende å opprettholde god kvalitet hele dagen. TID er et nøkkelbegrep. Tid nok til hvert enkelt barn. Tid nok til samarbeid og planlegging. Tid nok til undring og oppmerksomhet til det barna er opptatt av.

Åpningstiden er utvidet, og nesten alle barna kommer til frokost. Det er uvanlig å hente før fire, mange barn er i barnehagen absolutt hele åpningstiden. Å strekke åpningstida et kvarter eller en halvtime kan høres lite ut, men får store konsekvenser. De ansattes timer på jobb må smøres tynt utover en lang dag.

Bemanningen er den samme som i 2001. Jeg tror faktisk den er omtrent den samme som da jeg selv gikk i korttidsbarnehage på Nes i 1973. Den mye omtalte bemanningsnormen har tilført noe bedre bemanning i småbarnsavdelingene. I storbarnsavdelingene er det ingen endring. Tre ansatte på 18-19 barn. Disse tre jobber 7,5 time hver, og det betyr at før ni og etter halv tre så er de bare to. Før åtte og etter halv fire bare en. Sykefravær og møter er nesten umulig å løse. Løsningen på det er å slå sammen avdelinger. Det betyr at barna i stedet for å forholde seg til overkommelige 24 barn i egen avdeling er nødt til å forholde seg til to avdelinger og 48 barn. Det blir mange overgangssituasjoner, som vi vet er stressende for barn. Barna har egne ønsker og behov for dagen, og når vi voksne stadig vekk blir nødt til å sette barnas ønsker til side fordi vi trenger at de kler på seg, spiser, blir med på samling, skal forflytte seg til en annen del av barnehagen og så videre, så fører det til mye stress og det igjen til at konflikter oppstår.

Pedagogene er i stadig tidsnød på grunn av at det blir alt for lite tid til planlegging, dokumentasjon, observasjon og samarbeid med foreldrene og andre instanser. Assistentene må ofte se etter for mange barn samtidig, noe som medfører en følelse av utilstrekkelighet. Det er ofte ikke mulig å ta verken pauser, eller få gått på do i arbeidstida. Fordi barna har behov for oss.

Så hvordan er det å være barn og voksne i barnehagen nå i Koronatida?

Det er faktisk helt annerledes. Og det er minst to viktige årsaker til at vi får det så bra til her i Kausvol gardsbarnehage, nemlig kortere åpningstid og mange uteområder å fordele gruppene på.

Utebarnehage – det er gull. Siden vi startet opp igjen har vi ikke vært inne i den flunka nye barnehagen vår. Både små og store barn har holdt seg utendørs i mindre grupper på sine områder. Til tross for skiftende vær og kald trekk, ja til og med snø i hengekøyene en dag, så har det ikke vært misfornøyde fjes å se, verken blant barn eller ansatte.

Barna finner seg godt til rette i mindre grupper på seks og tolv, med sine faste voksne. De etablerer nye vennskap og bygger gode relasjoner til de som er i samme gruppe. Lek-kompetansen, språkutvikling og motorikk skyter fart, og vi ser at de får til rollelek som utvikler seg og varer over flere dager. Barna har store områder å boltre seg på, noe som gjør at både de som vil leke sammen og de som trenger å gå en tur alene for å se på maurtua kan gjøre det. Vi ser nesten ingen konflikter og masse glede og utvikling. Når barna kommer ferdig påkledt så slipper vi unna masse styr for å komme oss ut. Vi er ute og i kontakt med nærnaturen vår.

Hengekøyesoving - det er fint det! Vi rakk å gå over til hengekøyesoving før Korona kom. Det betyr at nå kan vi ta hengekøya og soveposen med ut i skogen. Barna kan sove der de er, og trange vogner med seler som ikke virker og hjul uten luft er en saga blott.

(Litt) kortere åpningstid – det er gull. At barna er i barnehagen omtrent samme antall timer som de ansatte gjør noe helt spesielt for barna. De får være sammen med den samme trygge og gode voksne hele tida de er i barnehagen. De ansatte har en passe stor gruppe barn som de får følge hele dagen. De skaper magiske opplevelser sammen. Når foreldrene henter så får de snakke med den ansatte som har vært sammen med sitt barn hele dagen. De vet hva dagen har inneholdt, og kommunikasjonen blir god. Barna er mer opplagte, og helt klart mer friske. Vi har nesten ikke hatt fravær på grunn av sykdom. Kanskje skyldes det også at det heldigvis ikke er så mye som foregår etter barnehagetid. Barna får mer ro både i barnehagen og hjemme.

Tilbakemeldingene er entydige!
Barna er fornøyde. Foreldrene gir gode tilbakemeldinger. De ansatte er fornøyde. Vi er stolte av å ha en foreldregruppe og en personalgruppe som er så endringsvillige og positive til å finne gode løsninger!

Ønsker for framtidas barnehage – etter Korona:

Vi ønsker oss et samfunn med mindre behov for lange dager i barnehagen. Et samfunn som verdsetter barnas beste, og barnas behov for ro og mindre stress de første og aller viktigste årene i livet. Et samfunn der det er aksept for, og mulig, at flere får til gode løsninger slik at en foresatt kan levere litt senere og den andre kan hente litt tidligere. Jeg er helt sikker på at bare det vil føre til lavere sykefravær både for foreldrene og for barna, og det er det vi ønsker, er det ikke? Færre sykedager veier opp for det å hente litt før i barnehagen. Kanskje det til og med kan føre til at barna rekker å leke med nabobarna etter barnehagetid. Det er ikke stort behov for fritidsaktiviteter for barn i barnehagealder, de har mer enn nok inntrykk og stimuli etter en dag i barnehagen. Helt greit å vente med det til barna kommer i skolealder.

Vi vil ta med oss de positive erfaringene og se muligheter når vi nå planlegger for neste barnehageår. Vi vil fortsette med å dele barna i mindre grupper. Vi vil fortsette med å være mest ute. Vi vil starte dagen ferdig påkledt utendørs. Vi vil fortsette å sove i hengekøyer. Vi vil kutte ut det som ikke virker og fortsette med det som virker. Vi vil jobbe for bedre bemanning i barnehagen. Vi vil også redusere den ordinære åpningstida og heller inngå avtaler med de foreldrene som er helt nødt til å komme tidlig eller hente senere. Målet er gode dager i barnehagen for små og store, og foreldre som er trygge på hva som er best for sine barn.

Vi håper at Korona betyr en bevisstgjøring og samfunnsendring med barnas beste i fokus!

SKRIVERIER